Temakveld 15. mars 2016

Det ble en godt besøkt temakveld også denne gangen. Fotografen Werner Andersson, opprinnelig fra Sula, men nå bosatt i Oslo, hadde valgt tittelen «Nært på» for sitt foredrag denne kvelden.

    

Werner fikk sin «oppvåkning» da han i år 2000 var i Rwanda og dokumenterte følgene av folkemordet der. De neste 15 årene har han reist rundt på Balkan, i Midtøsten, Afrika, Asia og til og med i Amazonas på oppdrag for Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Gjennom bildene han presenterte og historiene knyttet til disse fikk vi virkelig komme nært på menneskene han skildret. Der var mange tunge og triste skjebner, men også glimt av glede og håp. Vi fikk se at udetonerte klasebomber og landminer fortsetter å drepe og lemleste mennesker flere tiår etter de er sendt ut. Men heldigvis finnes der helter også –  nemlig mineryddere.

Finnes det håp spør Werner, og svarer selv ja. Folk forandrer verden sier han og håpet er barna.

Jobben som dokumentarfotograf er tung og krevende på mange måter. Det er mye inntrykk som skal bearbeides i ettertid. Vi fikk også en gripende historie om Lorenza en liten jente han traff på i Rwanda i 2000. Da var hun brannskadet og oppgitt av legene. Denne jenta (som de da trodde var en gutt) fikk Werner ikke ut av tankene. En dag på gaten i Oslo 15 år senere traff han tilfeldigvis på en av pleierne som var på sykehuset i Rwanda. Hun var ifølge med en ung tenåringsjente. Overraskelsen og ikke minst gleden var stor da han fikk vite at dette var den lille «gutten» fra Rwanda, som denne sykepleieren hadde tatt vare på og senere hadde adoptert! Dette viser at alle kan gjøre noe for å hjelpe på en eller annen måte.

       Takk til Werner Anderson for et gripende foredrag!

   

  Hyggelig å være vertskap når vi får ha slikt flott besøk!                                                                                            

Vil du ha et gjensyn med bilder fra denne kvelden eller se flere bilder av Werner Anderson kan du ta en titt innom hjemmesiden hans her.